Dr. Aril Edvardsen-Islam Study, What Son of God means?
På denne videon - på YouTube - så registrerer vi at den kjente norske, internasjonale evangelisten sier at han ikke tror at Jesus Kristus var Guds biologiske sønn. Dette viser oss at Aril var på villspor og rotet seg bort ved å befatte seg med muslimenes teologiske problemer som p.g.a. sin muslimske tradisjon ikke forstod underet med at Gud befruktet Jomfru Maria - Jesu Mor - ved Den Hellige Ånd som selvfølgelig var fullt i stand til å bringe Guds sæd til Maria. Hadde ikke Jesus Kristus vært av Guds sæd så kunne Han ikke ha frelst noen av oss mennesker. Jesus Kristus har selvfølgelig sin Far's Y-kromosom og fra Maria har han de 23 kromosomene som kommer fra hennes eggcelle. Hvorfor roter Aril Evdvartsen med dette når han vet at han ikke har bibelen med seg på det? Aril Edvartsen hevder på denne videoen slik vi oppfatter at Bibelen eller Guds Ord kun skal oppfattes symbolsk når den sier at Jesus er Guds sønn. Hvorfor trengte Gud da en jomfru av jordisk hærkomst hvis det ikke var for å befrukte henne også rent biologisk? Hvis ikke Maria - som hadde en biologisk kropp - ble befruktet også rent biologisk - hvordan skulle hun da kunne føde en sønn som hadde en menneskerkropp av kjøtt og blod? Hadde ikke Jesus legeme vært podet inn i den adamittiske rasen (i Marias kropp) så hadde Jesus ikke kunnet ha gjennomført frelsen for det står i Guds Ord at Jesus er den siste Adam og det Annet Menneske. Her viser Guds Ord oss at Jesus var menneske like fullt som oss andre og ble prøvd eller fristet med det samme tingene som oss og hans legeme var av kjøtt og blod slik som oss med Guds egenskaper og arveanlegg og det hele. Jesus kunne ha blitt sendt til jorden slik som Adam ble, uten å ha blitt født inn i denne verden gjennom en kvinne men det skjedde ikke fordi da kunne han ikke ha frelst oss. Vi presiserer at Gud Fader gjorde det slik at Jesus kunne bli vår frelser og da måtte Gud la det skje slik som Han lot det skje. Og Muslimene har vel ikke noe mindre problem med at Adam ble til uten at han kom gjennom en kvinne enn det faktum at Jesus er Guds sønn? Tusenvis av år med hedenskap gjør sinnet helt forkrøplet men ingen må av den grunn eller noen som helst annen endre på hva Guds Ord faktisk sier bare for å hjelpe sinn som ikke greier å tenke intelligent nok.
Den kjente amerikanske, kristne arkeologen Ron Wyatt - som vi har en video av på dette webområdet under siden "Home", dvs øverst på siden under artikkelen: Revealing God's Treasure - Ark of the Covenant - sier at han har funnet paktens ark i Jerusalem og han fant inntørket blod på nådestolen. Dette blodet tok Wyatt til et anerkjent laboratorium i Israel og fikk det undersøkt. Blodet viste seg å ha 24 kromosomer og ett spesielt Y-kromosom som var utenomjordisk, dvs det stammet fra en mannlig person av ikke jordisk opprinnelse/utenom jordisk. Denne utenom jordiske mannen er selvfølgelig Gud Fader. Dette kan du studere nærmere ved å se på videon under artikkelen vi nettopp henviste til, dvs "Revealing God's Treasure - Ark of the Covenant".
Dette Aril Edvartsen kommer med er svært alvorlig og viser at det er fort gjort å rote seg bort hvis man forsøker å skape eller konstruere en teologi som mennesker fra en annen tro lettere skal kunne akseptere. Vi har ikke lov til å gjøre slikt. Å legge til og trekke ifra Guds Ord bringer mennesker under Guds forbannelse. Aril Evartsen har selvfølgelig ingen dekning i Guds Ord for å si at Jesus ikke er Guds biologiske sønn men det er kun løst snakk som skyldes tankebygninger fra det muslimske miljøet.
Aril Edvartsen bruker en merkelig argumentasjon for å bortforklare Guds Ord om at Jesus er Guds sønn også på det biologiske plan ved å trekke frem det han kaller "høyere muslimske lærde" som ikke kan akseptere at Gud har en sønn. Det er da hverken Guds problem eller vårt at muslimene ikke vil forstå dette men Aril gjør det merkelig nok til hans problem at muslimene ikke forstår at Jesus er Guds faktiske sønn. Problemet med å forstå Guds under er da ikke bare noe muslimene sliter med men også andre mennesker i vesten som ikke bekjenner seg til noen gudstro. Bibelen sier at mennesket forstår stykkevis og delt. Vi må derfor aldri begynne å legge til eller trekke fra Guds Ord bare fordi at mennesket nettopp forstår stykkevis og delt. Vi må aldri trekke ifra eller legge til Guds Ord uansett hva grunnen måtte være for at noen vil våge seg på en slik selvutslettende veg. Det er den samme synden norske myndigheter har gjort ved at de våget å innføre abortloven. De ga blaffen i Guds Ord som sier at vi ikke skal drepe og de begynte selv å deffinere når liv faktisk var liv. Dette er akkurat samme tankegang og ånd. Dette er livsfarlige bedrifter som også har medført at USA og England har kommet inn i den onde spiralen og det samme har skjedd med Norge. Og enkeltmennesker har også kommet inn i den onde spiralen og det selv om de er storpredikanter eller annet.
Nei og atter nei, til alle dere som leser disse ord enten dere er statsministre, konger, presidenter eller arbeidsledige, syke, skadde etc. Om dere er kristne eller hedninger eller hva dere enn er, og dere vil leve lenge og ha det godt så legg ikke til og trekk heller ikke noe i fra Guds Ord. Hvorfor? Vi lar Guds Ord svare for oss:
Åpenbaringen 22:18:
Jeg vidner for enhver som hører de profetiske ord i denne bok: Dersom nogen legger noget til dette, da skal Gud legge på ham de plager som er skrevet i denne bok;
Åpenbaringen 22:19:
og dersom nogen tar noget bort fra ordene i denne profetiske bok, da skal Gud ta bort hans del i livsens tre og fra den hellige stad, som det er skrevet om i denne bok.
Artikkelen "Har Gud virkelig sagt" følger umiddelbart og er hentet fra "Operasjon Nehemja" sin webside. Noen få endringer er gjort bl.a. grunnet språkbruken og vi har lagt til det advarende skriftsstedet Åpenbaringen 22:18 som er en tvillingadvarsel eller tilleggsadvarsel til 22:19 og gjelder de som legger til Guds Ord. Vi kaller disse 2 skriftstedene for Guds Twintower Warnings. Selve budskapet i artikkelen er 100% bevart og vi oppfordrer til lesning av denne artikkelen som er veldig avslørende for hvordan mennesker i Norge og vesten forøvrig tenker.
Har Gud virkelig sagt?
Har Gud virkelig sagt...?
Disse fire
ord må være det mest djevelske våpen som vi noen gang blir utsatt for. Eva fikk
høre dette i 1 Mos. 3,1 og det førte henne inn en utvikling som førte hele
menneskeslekten inn syndens favntak. Hver gang troen står for fall, i den
enkelte eller i hele menigheter, har disse ordene i en eller annen form vært
utgangspunktet for den som ligger foran.
Har Gud virkelig sagt …?
Grunnen for dette er den arroganse et menneske besitter når det begynner å
se på seg selv som mer opplyst enn Herren selv. Noen mennesker snakker ofte om Gud som en
som ikke henger med svingene når de og deres samfunn utvikler seg
og får ”ny” innsikt, hver gang samfunnet har dreid en omgang på tommeskruen og
svelget enda en kamel i forhold til hva som kan aksepteres må dette forsvares
ovenfor den Gud vi sier oss å tjene. Løsningen er hver gang disse fire ordene
“Har Gud virkelig sagt...?”.
Og selv om vi vitterlig kan lese at - Jo det
var sånn Gud sa det! - lar vi oss bevege til å tvile på Ordet og dets sannheter og
vi finner måter å bortforklare det Herren har sagt.
”Gud kan da ikke mene..”
“Gud er kjærlighet og Jesus er kjærligheten personifisert derfor kan da ikke Gud
mene.” Det er for mange fraser og uttrykk som brukes til at vi kan ta opp alle
her men felles for de alle er at de setter spørsmålstegn ved den Gud vi tjener
og hans hensikter og tanker.
Denne måten å håndtere problematiske
situasjoner og Guds ord på fører ofte til at noen finner ut at her er det ting i
Bibelen som ikke lenger har gyldighet. Eller de finner ut at her må det
foreligge oversettelsesfeil det må være kulturelt betinget eller tidsbestemt —
samme hvor de lander så finner disse at man må ta bort deler av skriften fordi
det som står ikke lenger passer inn i vårt samfunns tankemønster, ei heller er
aksepter i et “moderne” samfunn.
Bibelen inneholder klare advarsler mot
å legge noe til eller trekke noe fra.
Åp. 22,19 sier: ”Og hvis noen tar
bort noe fra ordene i denne profetiske boken, da skal Gud ta bort hans del fra
Livsens Tre og fra Den Hellige Stad som det er skrevet om i denne
boken”.
Åp.22:18: Jeg vidner for enhver som hører de profetiske ord i denne bok: Dersom nogen legger noget til dette, da skal Gud legge på han de plager som er skrevet i denne bok.
5 Mos 5, 42 sier: ”Dere skal ikke legge noe til det ord jeg befaler
dere, og ikke trekke noe fra, så dere kan holde Herren deres Guds bud, dem jeg
befaler dere”
Ordspråkene 30, 6 sier: “Legg ikke noe til Hans ord, så Han
ikke skal straffe deg og du blir stående som en løgner.”
2. Mos. 12,32 sier:
”Hvert bud jeg befaler dere, skal dere ta dere i vare så dere holder det.. Du
skal ikke legge noe til eller trekke noe fra.”
Denne advarselen gjentas
flere ganger i Bibelen. Advarselen om behandle Guds ord med respekt og ikke
legge noe til eller trekke noe fra, må derfor gjelde hele Bibelen, ikke bare
Apenbaringsboken slik enkelte hevder. Advarselen fra Herren gir grunn til å være
våken for menneskers angrep på Guds Ord. I alle generasjoner har Bibelen blitt
angrepet av mennesker som vil ta bort noe de ikke ønsker skal stå i Guds Ord
fordi det ikke passer dem. Man bortforklarer Guds ord med fine ord som at de og
de versene må forstås ut fra sin samtid, eller at det er tidsbestemte utsagn.
Gud advarer mot å trekke noe fra, han advarer også mot legge noe til.
Og når
Herren sier at den som gjør slikt (trekker fra Guds Ord) for han/henne skal Gud ta bort hans/hennes del fra livsens tre og fra den hellige stad, som det er skrevet om i denne bok og (de som legger til Guds Ord) skal bli pålagt de plager det er skrevet om i Guds Ord, da er det
ingen grunn til tro at Han ikke mener det Han sier.
Ikke bare i
Gamle Testamentet.
2 Pet. 3,15 – 16 sier: “Og regn vår Herres
langmodighet som frelse, slik også vår kjære bror Paulus har skrevet til dere,
etter den visdom som er gitt ham. I alle brevene sine taler han også om disse
ting. I disse brevene er det noen ting som er vanskelig å forstå. Og de som er
ulærde og ubefestede forvrenger dette, slik de også gjør med de andre Skriftene,
til sin egen undergang.”
Her ser du at Peter anerkjenner Paulus sine brev på
rik linje som Skriften - dvs. Gamle Testamentet. Og det er tydelig at de troende
allerede i den første menighet hadde et problem med de som ønsket å forandre på
Ordet slik at det kunne tilpasses samfunnets sannhet.
Ef. 2,20 sier: ”Dere
er b9gd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og Jesus Kristus selv er
hovedhjørnesteinen.” Dersom vi begynner å forkaste deler av budskapet
undergraver vi den grunnvoll som legges ved det samme budskapet. Det sier seg
selv at når man undergraver grunnvollen vil huset til slutt bli umulig å bo i og
det vil falle sammen. Og det er interessant å se at uansett hvor solid resten av
huset er, så vil hele huset gå til grunne dersom grunnvollen blir undergravet.
1 Kor. 14,37 sier: “Hvis noen mener om seg selv at han er en profet eller
åndelig. så må kan erkjenne at det jeg skriver til dere, er Herrens bud.” I
denne sammenheng har Paulus tatt opp forskjellige sider ved Gudstjenesten og
kvinners oppgaver.
Finnes det selvmotsigelser og feil i Bibelen?
En del liberale teologer hevder at Bibelen er full av feil og
selvmotsigelser. Noen har til og med tallfestet det og sagt at det er rundt
20.000 feil i Bibelen. Anklagene om at Guds ord inneholder selvmotsigelser og
feil, er gamle anklager. De fleste argumentene har blitt skapt av mennesker som
har vært skarpe motstandere av kristen tro. Senere har disse argumentene blitt
adoptert av liberalteologene. Alle disse “feil” og “selvmotsigelsene” har blitt
besvart tilfredsstillende av troende mennesker for mange år siden. Faktum er at
man enda ikke har klart å peke på feil og selvmotsigelser som ikke har blitt
forklart på en god måte av de troende.
Det som av noen har blitt betraktet
som feil i Skriften, er ofte vanskeligheter som kan løses eller forklares dersom
man har den nødvendige kunnskap. Det Franske Institutt Paris hadde i år 1800 en
liste på 81 “feil” Bibelen, som man mente ville “knuse den kristne tro”. I dag
er ikke en eneste av disse påståtte feil godtatt som feil. Det har tvert i mot
blitt et monument over Instituttets manglende basiskunnskap i Bibelen. Men det
kan være problematisk å skille mellom en vanskelighet som enda ikke er oppklart
og en feil. Og det finnes vanskeligheter i Skriften.
Dr. B. H. Carrol
hadde som ung forsker funnet tusen feil i Skriften - mente han. Men når han i
godt voksen alder så seg tilbake, sa han at han hadde sett så mange motsigelser
og feil smelte vekk at kan ikke lenger trodde det fantes slike. Dr. Carrol gikk
med på at det muligens fantes vanskeligheter som han ikke hadde funnet svaret
på, men ettersom kan hadde sett at 994 av 1000 ”feil” var blitt åpenbart for han
gjennom nærmere studier mente han at dersom han hadde hatt større forstand ville
han også forstått de 6 siste.
De vanskeligheter man henger seg opp i er
enten av moralsk, historisk eller vitenskapelig karakter. Når det gjelder
moralske vanskeligheter skal vi huske på at Moses, på grunn av menneskenes harde
hjerter tillot dem å følge en linje som ikke var helt i overensstemmelse med
Guds fullkomne vilje (Matt. 19,3 - 8).
Når det gjelder de historiske
opplysninger bibelen gir, har man ikke funnet noen uoverensstemmelser. Ting man
trodde var feil, har blitt avklart gjennom arkeologi og forskning senere. Når
det gjelder vitenskapelige vanskeligheter så er det først og fremst på grunn av
fortolkninger, ikke rene fakta (selv om de kan utgi seg for å være det).
Det er ingen grunn til å frykte kritikk mot Bibelen, eller vanskelige
avsnitt. Generasjoner har forholdt seg til dette lenge før vi ble født, og det
har ikke redusert Bibelen fra å være Guds evige ord til oss mennesker til å bli
et religiøst skrift på linje med annen religiøs litteratur, Når vi vet hvor
sterke angrep som har kommet mot Bibelen, gjennom flere hundre år, da gir det
grunn til styrket tro på at dette virkelig er Guds ord, siden det fortsatt
består. Vanskeligheter vi støter på i Bibelen, betyr ikke at det er feil, men at
det fortsatt er nytt land å innta, det er fortsatt noe vi trenger å få åpenbart.
Skriftens egentolkning.
Et viktig prinsipp i Bibeltolkning er
det vi kaller Skriftens egentolkning. Vi har alle våre tanker, vår bakgrunn og
kultur, og er på mange måter et produkt av vår tid og vår tids tenkemåte. Dersom
vi skal hente inspirasjon for bibeltolkningen i det, vil Skriftcn bli veldig
individuell. Vi må derfor legge til side slike ting for finne Skriftens budskap
til oss. Vi må med andre ord la Guds ord tolke seg selv, Dersom vi tror på
Bibelens eget vitnesbyrd om seg selv, at den er inspirert av Den Allmektige Gud
(2 Tim 3,16; 2 Peter 1,20), da må vi også ta ordet på alvor og la Herren tale
til oss direkte slik det står skrevet. Det er ikke gitt oss å vurdere om noe av
det som står i bibelen ikke gjelder oss. Det er gitt oss av den evige og
ufeilbarlige Gud.
Med Skriftens egentolkning mener vi at bibelen selv
skal tolke vers og avsnitt som kan være vanskelige å forstå for oss. Guds ord
belyser selv vanskelige eller uforståelige vers.
Gjentatte ganger gjennom
hele Bibelen står det at det er ved to eller tre vitners utsagn at enhver sak
skal stå fast (5. Mos 17,6; 19,15; Matt. 18, 16; Heb. 10,28). Det er dette
egentolkningen handler om, at utsagn eller en teologisk tanke skal alltid
bekreftes av to eller tre skriftsteder,
Det finnes også en annen type
vanskelighet som ikke har direkte med Bibelen å gjøre. Noen finnerdet vanskelig
å være lydige mot Ordet. Ofte er det ikke det som står i Bibelen som er
problemet, men vår lydighet. Dette kommer særlig til utrykk i forhold til
skriftsteder i Det Nye Testamente som f. eks. Rom 16,17, Ef. 5,22 og 25, Ap.gj.
2,38. Lydighet har med overgivelse til Kristus å gjøre. Blir han vår Herre og
Mester, da gjør vi det han sier.
Konklusjonen må bli at dersom Gud har
sagt det i sitt Ord så finnes det ingen grunn til å tvile på om han mente det —
og fortsatt mener det!